Om sandøy

Vi vet at Sandøya har eksistert i skriftlige kilder fra før år tusen. Sagnet om Bruse på Håværet var nevnt før år tusen i skriftlige kilder på Island.
Folket på Sandøya har levd av fiske og jordbruk. Barna ble tidlig satt i arbeid, da de fleste var fiskebønder. De største gårdene hadde store fiskebåter, siden de hadde penger i gården som de kunne sette i pant for å kjøpe båten. Jorda er lettdyrka på grunn av sandjord. 

De første husene på Sandøya stod samlet i et klyngetun.
Det var 13 gårder på øya, men på midten av 1800-tallet ble det trangt på øya. Fire av gårdene ble dermed flyttet ut. To til Finnøya, en til Gåsøya og en til Sæterøya, dette er noen av naboøyene til Sandøya. Frem til 1970 var det drift på alle de ni gårdene som var igjen, i dag er det drift på to.

Det kom tidlig kapell på Sandøya, men kirka som står der i dag ble bygget i 1812 av innbyggerne på øya. I 1900 tok kommunen over som eier, og den første store investeringa de gjorde var spyttebakker. Kirka var først rødmalt utvendig, og hvitmalt inne. Da kirka ble 100 år ble den rosemalt.
Prestestua som også fortsatt står, ble bygget i 1820. Når presten kom til Sandøya, ble det tent bål lørdagskveld oppe på Varden for at folket på naboøyene kunne se at det ble gudstjeneste dagen etterpå.

Samlingshuset Kringsjå ble bygget i 1925, og er fortsatt stadig i bruk.

Gamleskolen ble bygget på 1890-tallet. Dette var en internatskole, med en ansatt husholderske. Barna fra Gåsøya, Sæterøya, Orten og Lyngværet bodde i andre etasje på skolen. 

Øya har fortsatt en butikk, Sandøy handelslag, den har vært i drift i over 100 år.

Kommunikasjonen utad var tidligere rutebåt, men i senere tid ble det ferje. I dag er øya lett å besøke med gratis ferje, og mange gjesteplasser for både båt og oppstillingsplasser for bobiler.

Sandøya omtalt andre steder

• Postkort fra Sandøya av forfatter Endre Ruset (Den norske Forfatterforening juli 2024)